Galveston og NASA

I helgen var vi i Galveston og på NASA. Haakon og meg dro til Galveston på lørdag, en tur som tar ca 1 time. Galveston er en kystby er den nærmeste stranden for de som bor i Houston.

Fiskebåter på rad og rekke

Turistbilde - pelikan

I Galveston besøkte vi en gammel borerigg, Ocean Star, som nå var gjort om til museum.

Store deler av byen var enda ikke restaurert etter orkanen Ike som herjet i fjor sommer.

Fikk desverre ikke tatt bilde av stranden, men den var som alle andre strender, bortsett fra at vannet var litt brunere, noe som er vanlig langs kysten av Mexico gulfen.

På søndag dro vi til NASA. Dette er jo obligatorisk når man er i Houston. Minuset var at mesteparten av NASA Space Center var lagt opp for barn. For oss "voksne" var det spesielt to turbusser jeg likte som tok oss rundt på området.

NASA ble stiftet i oktober 1958

Mission controll room. I dette rommet jobbet folk på spreng etter Apollo 13 sendte ut "Houston - we have a problem". Legg merke til den røde telefonen:-)

Et av stoppene var på en fullskala rakett (jeg kaller det rakett) av den typen som bl.a. sendte Niel Armstrong til månen 20.juli 1969, bare 11 år etter NASA ble stiftet. 95 % av raketten består av drivstoff, mens de siste er selve romkappselen og månelandingsfartøyet.

Cecilia og meg forran en rimelig stor rakett.

Månebil som fremdeles står på månen. Neste tur til månen er planlagt i 2018, og det vil da kun være nødvendig å ta med nye batterier for å få liv i månebilen igjen.

Vi besøkte også trengingssenteret hvor astronauter trener til ulike "space walks" i tilknytning til den internasjonale romstasjonen (ISS). Her vil også treneingen foregå i forbindelse med en planlagt bemannet tur til Mars i 2030.

New Orleans

I helgen har vi vært en gjeng som reiste til New Orleans. De fleste hadde fått fri fra jobb på fredagen ettersom det er en lang kjøretur til New Orleans. Vi brukte ca 7 timer inkl pauser. På veien fikk vi oppleve flere kraftige regnbyger. Det gikk fra strålende sol til 'øs pøs' regn på under noen minutter. Så klarnet det gjerne opp igjen etter en 15 minutters tid.

Ikke mye sikt når det begynte å regne

På veien kjørte vi forbi flere skilt som reklamerte med alligator tur i sumpene. Vi bestemte oss for å prøve en av dem, men det viste seg at båten de brukte til omvisning hadde motorproblemer og ventet på reperasjon. Vi fikk likevel litt info av de som til vanlig holdt turene og mens vi sto der dukket det opp en krokodille. Ser du nøye på bilde under kan du skimte et krokodillehode i alt det grønne mudderet.

Jeg viste ikke at krokodiller hadde så god hørselssans, for mens vi stod å snakket kom krokodillen helt bort til der vi stod. En av de ansatte kastet noe som minnet om hundefor ned til den, noe den faktisk spiste. Ellers var det vanlig på aligatorturene å lokke med kyllingkjøtt for å tiltrekke aligatorer eller krokodiller til båten.

På vei inn til New Orleans kjørte vi forbi Louisianna Superdome som folk bodde i under orkanen Katrina i 2005 som la 80 % av byen under vann og gjorde ødeleggelser for 91 milliarder USD (ifølge wikipedia).

Lousiana Superdome

French Quarter, som er turistområdet i New Orleans er nesten helt bygget opp igjen etter Katrina. Kvartalet er veldig sjarmerende med små fransk innspirerte bygninger og mye bra live-musikk. Byen er full av liv døgnet rundt, spessielt om kvelden, det kjedelige er at livet stort sett lages av turister. Bourbon Street, som er den mest kjente gaten, var en party gate med mange utesteder, dyre spisesteder og souvenirbutikker fulle av plastikk.

Andre steder av New Orleans var preget av forlatte hus med knuste ruter. Det viser bare at det gjenstår mye arbeid før byen kan komme tilbake i den stand den en gang var!

Legg merke til huset midt på bilde på toppen av høyblokken...spesielt!

En tur langs riverwalk førte oss forbi mange gamle dampbåter. Det var selvfølgelig mulig å ta en tur med dissebåten til en rimelig dyr penge. Turene varte imidlertid i nesten 3 timer så vi prioriterte å se oss om i byen i stedet.

Gikk forbi denne butikken som laget sigarer. Her lager hver ansatt ca 300 sigarer i løpet av en dag. Det gikk i et forrykende tempo!!

Ellers har jeg smakt alligator i helgen. Smakte litt som kylling. Helt greit å ha prøvd det liksom.

I suvenirbutikkene solgte de faktisk alligator hoder (se under). Klør/føtter ble solgt som nøkkelring. Veldig spesielt! Det kostet faktisk ikke mye heller, ca 150 NOK for et hode, men hva skal du med det liksom... Blir stuet vekk en plass uansett.

På fredagskvelden endte vi opp på et utested som het Checkpoint Charlie og hørte på bandet Lips and the Trips. De var tydligvis veldig glad for å få 7-8 norske publikummere, så etter konserten satte de seg ned ved vårt bord. Etter en stund ville de gjerne vise oss hvor alle de lokale gikk for å høre på musikk i New Orleans, så de tok oss med fra sted til sted i Frenchmann street. Tror jeg aldri har aldri møtt hyggeligere og mer vennlige folk enn disse.

Etter konserten med Lips and the Trips

Disse hyggelige amerikanerne anbefalte oss å besøkt Cafe Du Monde dagen etter. Cafe Du Monde åpnet i 1862 og "spesialiteten" er noen søte kaker overlesset med melis. Kakene heter forresten beignets.

Peter prøver å spise en beignets, men klarer selvfølgelig å søle melis utover hele buksen.

Neste stopp var trikken. En gammel trikk som frakter deg fra ene siden av byen til den andre for $ 1,-

Turistbilde forran trikken

På lørdagen hadde de andre bestilt bord på et tapas sted i French Quarter for å feire bursdagen min. Dette var en hyggelig overaskelse. Etterpå gikk vi en tur på kasino, før vi fortsatte festen på Bourbon Streets mange utesteder. Jeg hadde desverre ikke med kamera denne kvelden så bilder får jeg få av de andre senere. Fikk likevel med et bilde forran kasinoet.

I New Orleans besøkte vi også en kirkegård. Vannskillet ligger nemlig bare noen meter under jorden, så for å hindre at kistene flyter opp begraves folk over bakken. Hadde de gravd et hull i bakken som i Norge, ville hullet raskt fylles med vann.. og da flyter jo kisten..

I New Orleans fikk jeg også besøkt en 'barber shop', og fikk barbert meg på gamlemåten, med varme håndkler og en rimelig skarp kniv. Det var en fin opplevelse, men å betale 100 NOK hver gang for å barbere seg blir i dyreste laget. Men greit å ha prøvd det, kan anbefale det.

Mr. Jacks barber shop

Saint Arnold's

På torsdag etter forelesning var alle studentene invitert til Saint Arnold, Texas eldste mikrobryggeri (har kun eksistert i 15 år). Her kunne vi smake så mye vi ville av alle de ulike sortene som brygges i tillegg til at vi fikk høre om bryggeriets historie.

Espen og Knut forran bardisken på Saint Arnolds

Bryggeriet er veldig lite og holder til i et lite lagerlokale og har ca 20 tanker hvor de brygger ølet sitt. Ettersom produksjonen har vært økende planlegger de nå å flytte til et større lokale like i nærheten. Alt i alt var det en hyggelig opplevelse å besøke Saint Arnold.

Lakewood Church

I dag har vi vært i kirken, ja i kirken!! Vi ville oppleve forskjellen her i USA i forhold til Norge, så vi dro til Lakewood Church som har den største menigheten i USA. Lakewood er en megakirke i Texas med 16.000 seter, med mer enn 43.000 mennesker i snitt innom hver uke. Gudstjenestene sendes live på TV og vises i over 100 land verden over.

Det hele startet med en 40min lang konsert med det engelske "kirke bandet" Delirious. Musikken minnet litt om U2, men med kristent budskap. Bandet skulle nå oppløses og holdt sin avskjedskonsert i Lakewood church.

Det var rimelig mange mennesker i kirken i dag, tipper ca 10.000

Under en av sangene skulle alle sammen løfte hendene mot Gud og hoppe i takt med musikken. Du kan tenke deg hvordan det blir når 10.000 halvfeite amerikanere hopper opp og ned i takt, du merker at gulvet under deg rister ganske kraftig. Se forresten videoen under.

Video

Gudstjenesten kan overhode ikke sammenlignes med en norsk gudstjeneste. Her var det allsang, applaus, jubel, gråting, folk som strakk armene i været for å bli fylt med Guds budskap+++ Presten holdt en preken om å så frukt i guds hage og prøvde å illustrere fruktbarhet med å holde preken med en frukthatt på hode, se under. Det kan kanskje virke som om presten har en skrue løs, men hva gjør vel det når han en av de rikeste prestene i USA...

George Ranch Historical Park

I dag har vi vært og besøkt George Ranch Historical Park, en 23.000 mål stor ranch ca en 45 minutters biltur unna der vi bor. Ranchen viser mer enn 100 år av Texas historie. Vi fikk sett ulike typer hus, kastet lasso og spist god gammeldags "ranch mat" (var forresten rimelig dårlig).

Bildet over og under er tatt fra et hus som ble bygget på 1830 tallet. Enkle kår den gangen.

Hvert 30.min kom denne traktoren forbi for å frakte passarsjerene videre til neste attraksjon. Rimelig praktisk når det er opp mot 40 °C ute.

Et bilde for å illustrere hvor tørt og varmt det er...

Kom ikke traktoren måtte vi ta beina fatt.

Dette huset ble bygget på 1860 tallet. Har mange bilder inne fra huset, men det blir for mye å legge ut og skrive om her.

Kjøpte forresten med meg denne suveniren hjem, som viser hvor vinden blåser, så håper vi har plass til den på taket et sted.

4.Juli

I går var det Fourth of July, Independence Day, men det var på langt nær noe 17.mai stemning. Folk samles og griller på formiddagen og så går alle for å se på fyrverkeriet på kvelden.
Vi tok en rolig dag med basenget på sjømannskirken, før vi spiste en bedre middag på Texas Roadhouse. De kunne virkelig lage biff og bakt potet, det var nydelig!

På kvelden dro vi til Eleanor Tinsley Park for å se fyrverkeriet. I parken var det selvfølgelig mye som skjedde, både for liten og stor.

Før fyrverkeriet startet skulle man i god amerikansk ånd takke alle sponsorer som hadde bidratt. For de som tror "har man sett et fyrverkeri har man sett alle" så er det definitivt ikke riktig. Det hele startet akkurat som en rakettoppskytning: "Houston we are good to go. 10-9-8...2-1 take off". Etter noen minutter stoppet fyrverkeriet og over høytalerne fikk vi servert "one small step for a man, but one giant leap for mankind". Etter dette gikk det slag i slag i nesten 25 min. All fyrverkeri satt sammen til musikk. Sinnsykt stilig. Bloggen tillater ikke å laste opp mer enn 100MB film så klippet under er ganske kort, men gir forhåpentligvis et inntrykk.

Austin

I helgen var nesten hele gjengen i Austin. Meg og to andre bestemte oss for å dra på fredag etter jobb for å få mest ut av helgen, mens de andre ikke kom før på lørdags morgen. Da det var fult på hostellet vi hadde planlagt å bo på fikk vi et tips om et tidligere Bed&Breakfast sted vi kunne overnatte. Det viste seg at det var hjemme hos en privat kar, se bilde under. Han bode der alene sammen med hunden sin og leide ut to av rommene i huset. Vi leide et rom med 3 senger for $ 20,- per pers (samme som det hadde blitt på hostelet).

Husker desverre ikke navnet på karen vi bodde hos

Vi bodde i dette huset. Ser ut som en rønne, men det var veldig koselig.

Amerikanske postkasser

Første kvelden i Austin traff vi et amerikansk ektepar i slutten av 20årene som spurte om vi tre hadde lyst å bli med å spille Shuffleboard. Shuffleboard er en miniversjon av curling for å si det enkelt. To spillere står på hver side av bordet (en fra hvert lag) og sender pucker etter tur over en bordplate dekket med "sandpulver". Den spilleren som får pucken sin(e) lengst over på den andre siden uten at den faller utenfor bordet vinner. Førstemann til 21 poeng. Dette var et spill vi ble hektet på og vi spilte trolig i nesten 2 og en halv time. Dette er et spill utestedene hjemme burde skaffe seg!

Foran Shuffleboardet med en puck i handen

Dette var helgen Michael Jackson døde, noe som gjenspeilte seg overalt hvor vi gikk, til og med på gaten der jeg tok dette bilde.

Lørdagen, da de andre kom, sjekket alle inn på på Radisson Hotel Austin som lå like ved siden av flaggermusbroen (se vide under). På dagtid reiste noen av oss til Allens Boots der jeg kjøpte meg cowboy hatt til $ 60,-. Rimelig fornøyd med den!

Cecilia, meg og Mette prøver cowboy hatter

På kvelden spiste vi middag på hotellet der vi samtidig hadde utsikt direkte mot Bat Bridge. Dette er en av de store turistattraksjonene i Austin. Nærmere 2 millioner flaggermus holder til under en av byens broer og kommer frem i det solen går ned. Filmen under skal gi et inntrykk over hvor mange flaggermus det var under broen.

Før vi dro fra Austin dro vi innom Barton Springs, en naturlig vannkilde som holder ca 20°C. Ettersom vi var der en søndag krydde det med folk som badet og solte seg. Med 40°C i skyggen var det deilig å kunne kjøle seg ned i vannet.

Barton Springs

På veien hjem stoppet vi et sted som heter Bastrop. Det var en liten by med gamle hus lik dem du ser på gamle cowboyfilmer. Det var selvfølgelig viktig å ta bilder med den nye cowboyhatten min utenfor noen av husene i Bastrop.

Mandag var vi invitert på buffet hos det norske konsulatet her i Houston. Veldig hyggelig å treffe "Consul General of Norway" Lasse Seim som var fra Bergen. Bilde under viser hele Gründerskoleklassen for Houston 2009.